Markedskommentar
Markedskommentar Des' 2016

Trumpfori?

De som ved forrige månedsskifte forventet at en valgseier til Donald Trump skulle ende i fullstendig kaos i finansmarkedene ble enda mer skuffet enn i dagene etter Brexit-avstemningen.

De som ved forrige månedsskifte forventet at en valgseier til Donald Trump skulle ende i fullstendig kaos i finansmarkedene ble enda mer skuffet enn i dagene etter Brexit-avstemningen. Det fikk ingen konsekvenser. Riktignok falt aksjemarkedene i Asia kraftig i timene etter at valgresultatet gled i retning av en Trump-seier. Men i løpet av 15 timer hadde markedene ikke bare tatt igjen det tapte, men var sågar i pluss for dagen. Det er bare å erkjenne at mange av de posisjonene vi mente ville være bra i vår markedsrapport for oktober ikke slo helt an.

Til tross for den unisone enighet i forkant av valget om de negative konsekvensene, er det forunderlig å lese om den nå tilsynelatende unisone enighet om at Trump-regjeringen vil ha positive konsekvenser for aksjemarkedet og økonomien.

Det er stor usikkerhet rundt hva Trumps politikk faktisk vil være. En av de få enhetlige kildene finnes i det dokumentet Trump selv har lagt ut og som han kaller «Min kontrakt med den amerikanske velgeren». I stedet for å ta euforien som nå ser ut til å ha tatt kontroll over finansmarkedet for god fisk kan det være verdt å se på hva verden kan forvente seg.

Trumps budskap er i grove trekk fem-delt: bekjempe korrupsjon i Washington DC, stoppe frihandelen slik vi kjenner den i dag, bruke penger på infrastruktur, redusere skattene og redusere innvandringen.

Hva gjelder korrupsjon er det ikke første gang noen forsøker å redusere lobbyistenes påvirkning på beslutningene i Washington. Det er en utbredt oppfatning at Kongressen er til salgs. Forskning har også vist at dette stemmer. Forskere fra Princeton fant ut at påvirkningskraften til alle bortsett fra de 10% rikeste av befolkningen var minimal. De 10% rikeste hadde derimot stor påvirkning. Dersom Trump skulle klare å få til en reduksjon av lobbyismen vil det neppe ha stor påvirkning på aksjemarkedet, selv om det kan tenkes at den over tid vil være svakt negativ da det er store selskaper som står bak mye av lobbyvirksomheten.

Det som markedet virkelig har tatt innover seg med stor entusiasme er Trumps lovede skattereform og pengebruk på utbygging av veier og flyplasser, i tillegg til den mye omtalte muren mot Mexico. Den dominerende logikken er at økt statlig pengebruk vil, i kombinasjon med skattelettelser, gjenopplive den amerikanske økonomien med mer vekst, som igjen vil dra verden med seg. Man kan jo lure på hvorfor ikke dette har vært påtenkt før? Forklaringen er at staten allerede er sterkt forgjeldet og kombinasjonen av økte utgifter og reduserte inntekter fører vanligvis til enda større gjeld. Men «The Donald» sitt svar på dette er enkelt: Sentralbanken kan kjøpe opp gjelden og ettergi den, noe som er usterilisert trykking av penger. Trykking av penger er sterkt inflasjonsøkende, noe rentemarkedet og til dels aksjemarkedet har tatt innover seg. Inflasjon er derimot ikke det samme som økonomisk vekst. Eksempelvis kan dette, med tanke på at tusenvis av ulovlige innvandrere i arbeid muligens skal utvises, skape en knapphet i arbeidsmarkedet som driver opp prisinflasjonen uten medfølgende økonomisk vekst.

Uansett om man mener at disse tiltakene vil være positive eller ikke for økonomien er det på det rene at det neppe vil skje mye i 2017. En større endring i skattelovgivningen vil kreve tusenvis av sider med nytt lovverk og kan ha utallige utilsiktede konsekvenser. Dermed må det gjøres grundige undersøkelser og høringer. Med andre ord vil større endringer ta lang tid. Det samme gjelder infrastrukturprosjekter. Store utbygginger krever årevis med planlegging. Da Obama lovte «shovel ready projects» i 2008, måtte han et par år senere innse at noe slikt ikke eksisterte. Med andre ord vil de reelle virkningene på økonomien aller tidligst gjøre seg gjeldende i 2018.

En annen av Trumps skattepolitiske idéer, som er relativt enkel å gjennomføre er å tilby et skatteamnesti for alle amerikanske bedrifter, som av skattehensyn, har store summer med penger stående på bankkonto i utlandet. Mye av dette plassert i europeiske land. Dersom store deler av disse pengene plutselig skal hjem til USA, vil det få store konsekvenser i det europeiske bankmarkedet, spesielt i det såkalte eurodollar-markedet, som er essensiell i fundingen av det globale bankvesenet. Effektene kan dermed være at dollaren fortsetter å stige i verdi og likviditeten i bankmarkedet tørker opp, noe som kan sette en hurtig stopper for de planlagte renteøkningene.

Mens aksjemarkedet har tatt de potensielt gode sidene ved Trumps politikk til hjertet, har det lagt godviljen til med tanke på de dårlige i den forstand at det antas at disse tingene ikke vil gjennomføres. For Trumps holdning til frihandel generelt og Kina spesielt er alt annet enn positivt for prisen på risikoaktiva.

Særlig innen konservative sirkler i amerikansk politikk har det blitt skapt en oppfatning av at Kina holder sin valuta kunstig svak for å utkonkurrere amerikanskproduserte varer. Dette har fått Trump til å erklære at han vil gi Kina merkelappen «valutamanipulator», noe som åpner døren for å sette svært høye importtariffer på kinesiske varer. Det faktum at Kina ble verdens fabrikk og bygde opp enorme valutareserver tyder på at dette i stor grad var beskrivende for virkeligheten. Men tidene har endret seg. Siden sommeren 2014 har de finansielle strømmene ikke gått inn i Kina fordi valutaen er kunstig svak, men ut. Det vil si at Yuan-kursen ikke holdes kunstig svak, men kunstig sterk. (NORCAP markedsrapport – september 2016)

En innførsel av tollmurer i USA vil medføre et markert inntektsbortfall for kinesiske eksportører. Et slikt inntektsbortfall vil være utålelig med tanke på hvor mye gjeld som nå finnes i den kinesiske økonomien. Et slikt sjokk vil kunne utløse en ny gjeldskrise. Inntektsnivået må derfor opprettholdes og den enkleste måten å oppnå dette på vil være å devaluere Yuan med et beløp som monner.

En kinesisk devaluering vil være særdeles giftig for resten av verden, og kanskje særlig Europa, som allerede sliter med svak vekst og mye gjeld. Dersom man i tillegg får kinesiske varer som blir mye billigere over natten vil dette gjøre sitt til å dra ned det generelle prisnivået lokalt mens gjeld som kjent er låst i et fast beløp. Slik sett kan det tenkes en domino-effekt der innførsel av tollmurer i USA ender med oppløsning av euro-samarbeidet. Trumps utspill må nok delvis sees på som et åpningsutspill i en forhandling hvor han selv skal komme til en avtale med Xi Jinping.

Totalt sett ser det dermed ut til at markedet i for stor grad har tatt de gode tingene til hjertet og i for stor grad antatt at Trump vil moderere seg når det gjelder frihandel og til dels immigrasjon.  Fenomenet som Trump representerer er langt større enn ham selv. Det neste snaue året vil gi oss valg i flere europeiske land der såkalte populistiske partier er en reell eller den ledende maktfaktoren: Italia, Østerrike, Frankrike, Nederland og ikke minst Tyskland er potensielle triggere for Brexit-lignende utfall.

Allerede om noen få dager går italienerne til urnene i forbindelse med en folkeavstemning om en kompleks konstitusjonell reform. Det som gjør dette interessant er at den sittende statsministeren Matteo Renzi tidligere har sagt at han vil gå av dersom utfallet blir et «nei», noe som nå ser sannsynlig ut. Dette vil i sin tur utløse et nyvalg med en reell sannsynlighet for at Femstjerners bevegelsen og deres allierte kommer til makten. I så fall er det sannsynlig med en folkeavstemning rundt Italias euromedlemskap. En avstemning kan imidlertid bli overflødig da enhver fornuftig person vil flytte pengene sine ut av italienske banker med en gang det lukter regjeringsskifte, og potensielt utløse en bankkrise som fremtvinger en uttreden fra euroen likevel.

Det skal bare til at ett av landene i Europa faller ut av EU-folden før hele systemet faller. Det neste året vil forme Europas fremtid enten den ene eller andre veien.

 


Utvikling sist måned og 2016

Sist måned (NOK) Hittil i år (NOK)
S&P 500 6,7 % 3,3 %
FTSE ALL World 4,5 % -1,0 %
Oslo børs (OSEBX) 2,9 % 7,6 %
FTSE Emerging -1,6 % 5,7 %
Norsk statsrente (3m) 0,0 % 0,5 %

Viktig informasjon / disclaimer

De fleste grafene i denne presentasjonen er utarbeidet i Bloomberg og baserer seg på kilder som anses som pålitelige. NORCAP garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig.

Uttalelsene i presentasjonen reflekterer NORCAPs oppfatning på utarbeidelsestidspunktet, og NORCAP forbeholder seg retten til å når som helst endre syn uten varsel.

Denne presentasjonen skal på ingen måte forstås som en ubetinget anbefaling om kjøp eller salg av finansielle produkter. Eventuelle investeringer må ses i sammenheng med kundens finansielle situasjon og kunnskap og erfaring innen finansielle instrumenter. Enhver investering vil typisk være beheftet med risiko, og verdien av denne vil kunne falle så vel som stige.

NORCAP påtar seg intet ansvar for tap eller utgifter som skyldes forståelsen av og/eller bruken av denne rapporten. NORCAP, selskapets ansatte samt ansattes og selskapets nærstående kan ha eierinteresser i nevnte aktivaklasser, produkter eller underliggende selskaper.

Meld deg på vår markedskommentar
Ønsker du å vite mer?